Bendik

🧵1/7 En smule provoserende at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch tar en student til Høyesterett for selvplagiat, eller hva? Akademisk integritet under lupen: Gransking av Sandra Borchs akademiske fortid «Forskningsetisk sett, er plagiat noe av det mest alvorlige du kan gjøre» uttalte Helene Ingjerd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, til Dagsnytt 18 den 16. januar. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch var fraværende i sendingen, men heldigvis hadde vi Marit Knutsdatter Strand, første nestleder for utdannings- og forskningskomiteen som stedfortreder. Marit Strand hadde knapt satt seg til rette i studio før hun uttalte: «Vi skal ha høy tillit til at folk som har tatt høyere utdanning er troverdige og har gjort en god jobb og har bygget seg opp kunnskap på ærlige og redelige måter!». Til den plagiat-beskylte studentens ‘hell’ var Sandra Borch generøs nok til å spandere kostnadene av å bringe saken til Høyesterett. Kanskje ministeren mimret tilbake til sin egen studietid. Hvordan det var å studere rettsvitenskap på UiT, følelsen ved å levere masteroppgaven våren 2014 og de nervepirrende ukene før den endelige karakteren ble satt. Kanskje det til og med slo henne: «Kunne jeg blitt anklaget for fusk i dag?» Det var tilbake i 2014 at den travle, ambisiøs politikerspiren Sandra Borch satt seg ned for å komprimere hele sin skolegang ned til en siste oppgave, hennes magnum opus, masteroppgaven: «Sikkerhetsregulering i norsk petroleumsrett: Ivaretakelse av HMS-forpliktelser i rettighetshavergruppen på norsk sokkel». 1) Skriveprosessen viste seg kjapt å bli mer utfordrende enn først antatt. Sandra Borch hadde knapt kommet til side fem, før hun følte behovet for litt ‘inspirasjon’. Den fant hun i rapporten «Tilsynsstrategi og HMS-Regelverk i Norsk Petroleumsvirksomhet». Med omhu formulerte hun teksten på sin helt unike måte, slik at direkte sitater fra rapporten skulle bli ‘unødvendig’. Likevel, bare for sikkerhets skyld, inkluderte den fremtidige utdanningsministeren en URL, strippet for all annen informasjon enn (Sist sjekket 20.03.2014). Lenken ble gjemt helt nederst i masteroppgaven og ledet til den omfattende 161 sider lange rapporten hun lot seg inspirere av. Noen vil påstå dette forsøket på å omgå direkte sitering kan skape en interessant diskusjon rundt akademisk integritet. At Borch beveget seg inn i en ‘gråsone’. Jeg tenker vi får tilgi utdanningsministeren for en liten snarvei – For i akademia som i politikk, er det tross alt tanken som teller, ikke sant?