Erlend

Hvorfor koster en indrefilet nesten 700 kroner kiloet i norske butikker? Det er et spørsmål mange stiller. Svaret ligger ikke primært hos «matbaronene» - det er en gjentagende populistisk uttalelse for å skyve ansvaret fra politikere til norske eiere. Svaret ligger i alle regnskaper (som er åpne for alle) i hele verdikjeden – og her kan man også se i hva staten henter inn underveis. For hver 1000 lapp du legger igjen i butikken tar staten 440 nok mens «matbaronene» tar 10-12 kroner. La oss se på verdikjeden: 1. Bonden: Får en brøkdel av utsalgsprisen for selve råvaren. Engrosprisene for storfe ligger langt under butikkpris og dekker bondens andel dekker fôr, arbeid, bygningskostnader med mer. 2. Slakteri, skjæring, pakking og industri Her legges det på betydelige kostnader: lønn til ansatte, energi, emballasje, kvalitetskontroll og logistikk. Disse leddene sysselsetter mange og betaler både lønnsskatt og arbeidsgiveravgift. 3. Transport og grossist: Distribusjon (inbound og mot butikk), kjøling, plukking - her er det utgifter både til energi og ansatte sjåfører, plukkere med mer. 4. Butikkdrift og lønn til butikkmedarbeidere koster i form av lønn til butikkmedarbeidere og energi. 4. Staten tar følgende: Matmoms (15 %) Arbeidsgiveravgift på lønn i hele kjeden (bonde, slakter, sjåfør, plukker, butikkansatt). Skatt på lønn til alle som er involvert. Selskaps- og utbytteskatt der det er overskudd. Formuesskatt Diverse avgifter og gebyrer Når man summerer moms, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt på lønninger, gjennom hele verdikjeden og legger til utbytteskatt, formueskatt, matmoms og øvrige offentlige avgifter, lander en realistisk andel på rundt 450 kroner av de 1 000 til staten. Resten går i all hovedsak til lønn og driftskostnader hos de som faktisk produserer, transporterer og selger maten. Matbaronene tar ca. 10-12 kroner etter skatt.