Kine 💃 ♟️ 🇧🇻

Har høyrd rykter om at dette skal bli ein park til ære for diktaren Helge Torvund (@2rvund) og broren hans, kunstnar Gunnar Torvund. I dag snakka eg med kultursjefen som kunne bekrefte at ryktet stemmer. Dette gler eg meg over!!

En liten oppdatering for de som måtte bry seg. Visst ikke så er det bare å bla videre🙂 Har blitt mye dårligere de siste ukene spesielt og har blitt noen legebesøk uten at det har oppklart så mye. Trolig så har eg pga alt kaoset veldig nedsatt immunforsvar slik at kroppen ikke får bort infeksjonen. Som dere vet har det jo vert tøft lenge, på en måte selvvalgt økonomisk fordi vi prøver å få bort gjelden. Så kom beskjeden om at huset vi leier skal selges og at vi må ut. Vi har hatt inne søk i flere år uten å finne noe, så vi har vert livredd for at ungene skal miste nettverket de endelig har fått. Så kom gladnyheten at vi ringte på en annonse 5 sek etter den ble lagt ut. Pågangen var latterlig sa huseier. Vi gikk på visning, det lå langt ute i gokk og prisen er som i hele kommunen latterlig høy MEN det er i kommunen og ungene får beholde nettverket og skole riktignok med myyye kjøring. Det viktigste har alltid vert ungene, det er også den primære grunnen til at vi sliter med å bli gjeldsfri. Vi har siden guttungen fikk autismediagnosen bodd oss i hel. Vi har bodd der ungene har fått den nødvendige hjelpen som vi brukte årevis på å kjempe på plass. Så nå når vi endelig fikk ordnet tak over hodet så var lettelsen kortvarig. Realiteten er at vi må ut med 10 000 kr mer i depositum enn det vi har her vi bor. I desember må vi betale leie for begge boligene pga huseiere ikke ville korte ned oppsigelsesfrist som eg lenge har forespurt. På toppen av dette så er både eg og samboer ikke i nærheten av å kunne drive med å bære møbler og flytte. Eg blir svimmel og faller som en bowlingkjegle bare eg skifter en lyspære. Vi har ingen familie eller nettverk som kan bistå. Så mens vi grubler på hvordan vi skal løse dette kom altså NAV med sitt tilbakebetalingskrav på toppen av det hele. De som vi håpet ville hjelpe oss gjennom denne knipen. Det er for masse. En blir så sliten av å hele tiden kjempe kjempe kjempe. Vi kjemper for vår voksne sønn skal få et godt liv tross diagnoser, at vår datter skal slippe å bli ensom igjen. Vi har en mor og svigermor som trenger oss , en lillesøster som strever med rus og en alkoholisert far som eg vet er ensom. Har kjempet for å holde meg i arbeid, siden eg ble ufør har eg kjempet for å overleve økonomisk samtidig som eg jobber alt eg kan for å kunne jobbe litt igjen, men dess mer eg trener og får behandling dess verre har eg blitt. Jada det er syting, men pokker heller eg skulle likt å se noen måtte ta de kampene vi og eg har måtte tatt siden eg kunne gå som unge. Det positive er at eg har gått ned 20 kilo på 3 mnd og at eg SKAL finne en løsning på dette. Det er i sånne kriser vi har måtte sette oss i gjeld, det er ikke fordi en drar til syden, kjøper ny sofa eller fancy sko og sånt piss dere ser i luksusfellen. Det er for å overleve! Men det blir siste utvei. Til dere som fortsatt leser: stor klem

❤️🕯 nrk.no/nyheter/tidligere-nrk…