Per Kristian Bakke

Teknologien gjør oss stadig mer isolerte. Nokia hadde en gang slagordet «Connecting People». Og det fungerte jo. Teknologien skulle bringe mennesker nærmere hverandre. Men nå ser vi også det motsatte. Teknologien gjør det enklere enn noen gang å isolere seg fra omverdenen. Har du det vanskelig, føler deg ensom eller ikke har noe å finne på, kan du bare lukke døra til rommet ditt. Du har ubegrenset underholdning i hånda, internett døgnet rundt og tilgang til en digital verden som aldri stenger. Og det er ingen som sier stopp når du sitter og scroller på YouTube. Det kommer aldri opp en beskjed om at «nå har du sett ferdig, det finnes ikke mer». Du kan i prinsippet scrolle til du dør. Bokstavelig talt. Det finnes ingen ende. Og det er verdt å tenke over hvem som står bak disse plattformene. Noen av verdens smarteste mennesker jobber med å utvikle teknologien, og et av de viktigste målene er enkelt: Å holde deg foran skjermen lengst mulig. Ta for eksempel et spill på mobilen. Det første som ofte skjer, er at de fjerner klokka. Du skal ikke ha peiling på hvor mye klokka er, eller hvor lenge du har sittet der. Akkurat samme prinsippet som brukes i kasinoene i Las Vegas. Jo mindre oppmerksom du er på hvor lenge du har sittet der, desto lettere er det å fortsette. I et land som Norge, hvor det er mørkt og kaldt store deler av året, er det kanskje ikke så rart at ensomhet og utenforskap har blitt store samfunnsutfordringer. Særlig i Distrikts-Norge, hvor mangel på sosiale møteplasser allerede er et problem. Derfor mener jeg at en av de viktigste oppgavene kommunene står overfor i årene som kommer, er å skape flere møteplasser og aktiviteter som faktisk får folk ut av huset og sammen med andre mennesker. Vi må rett og slett gjøre den virkelige verden mer interessant enn den digitale. Og så er det helsa vår oppi alt dette. Hvor sunt er det egentlig å sitte og glo inn i en lysende skjerm, time etter time, dag etter dag, år etter år? Forskerne anslår at over 740 millioner barn og unge kan være nærsynte innen 2050. Og en forskningsgjennomgang fra 2025 fant en tydelig sammenheng mellom skjermtid og nærsynthet. Mon tro hva slags konsekvenser det får når stadig større deler av livet vårt foregår foran en skjerm?

Hvorfor skal et land frivillig inngå internasjonale avtaler som begrenser dets egen politiske handlefrihet, påfører innbyggerne økonomiske kostnader og gjør det vanskeligere for framtidige storting å velge en annen politikk?

Hvorfor er USA så sterkt involvert i et land i Øst-Europa, tusenvis av kilometer fra sine egne grenser? Det dreier seg om minst fem strategiske områder: naturressurser, jordbruk og matforsyning, våpenindustri, biologisk forskning og strategisk infrastruktur. Det finnes også et viktig sjette område: Ukrainas rolle i USAs konkurranse med Russland og Kina. Det interessante er at amerikanerne ikke skjuler alle disse interessene. Flere av dem er uttrykkelig beskrevet i offentlige amerikanske strategier og avtaler. USA har ikke bare en militær og sikkerhetspolitisk interesse i Ukraina. Landet har også en uttalt økonomisk strategi for å få avkastning, sikre råvarer og posisjonere amerikanske selskaper i Ukrainas framtidige økonomi.

Hvis Russland aldri kommer til å akseptere ukrainsk NATO-medlemskap, og Ukraina aldri kommer til å akseptere nøytralitet, hva er da den konkrete planen for å avslutte krigen?

Hvis sykehusberedskapen til halvparten av Norges befolkning står og faller med om et styremedlem har riktig syn på ukrainske tapstall, så har vi større problemer enn det Preben klarer å formulere.

70 millioner i pressestøtte i Moldova for å motvirke russisk innflytelse, styrke demokratiet og støtte Moldovas tilnærming til EU. Norad-direktør Gunn Jorid Roset sier: «Ved å støtte uavhengige medier bidrar vi til å bygge både motstandskraft og demokrati.» Tenk deg at Russland bevilget 70 millioner kroner til utvalgte norske medier for å motvirke vestlig innflytelse og styrke russiske perspektiver i norsk offentlighet.

Magne er bekymret for tsjekkiske bilisters lommebok. Samtidig representerer han Arbeiderpartiet, som bruker avgifter for å gjøre bilkjøring dyrere her hjemme. Ved 30 kroner literen er rundt 43 % avgifter til staten. Og ironien? Mens Magne takker Trump for dyrere bensin, har Norge AS fått nesten 67 milliarder kroner mer i olje- og gasseksport bare i september enn samme måned i fjor. Så ja, Magne. Takk, Trump!

Regjeringen sier rett ut at CO₂-avgiften skal få nordmenn til å reise mindre. Selv om vi halverte utslippene fra all norsk veitrafikk, ville det bare tilsvart 0,009 % av verdens årlige fossile CO₂-utslipp. Likevel bruker staten høye avgifter for å styre folks transportvaner, også når bilen er en nødvendighet. Hvorfor skal staten gjøre det vanskeligere for folk å ferdes fritt, og særlig ramme dem med dårligst råd, uten å dokumentere at belastningen står i forhold til klimaeffekten? Hvor går grensen mellom klimapolitikk og statlig overformynderi?

Bare rundt 10 % av verdens land har egen CO₂-avgift på bensin og diesel. Norge: 3,80 kr per liter Japan: 5 øre per liter Mexico: 9 øre per liter Sør-Afrika: 11 øre per liter Colombia: 16 øre per liter Norge har altså rundt 40 ganger høyere CO₂-avgift enn Mexico og 35 ganger høyere enn Sør-Afrika. I Sverige er den midlertidig nede i 0,87 svenske kroner. Og norske bilister betaler både veibruksavgift og moms i tillegg. Dette er symbolpolitikk på sitt verste, som rammer de svakaste i samfunnet hardest og begrenser folks frihet. Statlig overformynderi.

Fire år med krig i Ukraina har forårsaket anslåtte klimagassutslipp tilsvarende 45 år med all norsk veitrafikk! Likevel skal nordmenn betale CO₂-avgifter for å få oss til å kjøre mindre.

Arbeiderpartiet ville ikke støtte de midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene. Jens Stoltenberg advarte om at det ville koste staten penger og måtte finansieres. Her hjemme skal nordmenn presses til å kjøre mindre gjennom CO₂-avgifter. Samtidig foreslår regjeringen ytterligere 85 milliarder kroner til Ukraina i 2027, hvorav 70 milliarder til militære formål. Krig er noe av det mest ødeleggende vi mennesker driver med. Krigens samlede beregnede utslipp tilsvarer rundt 45 år med norsk veitrafikk på 2025-nivå. Når staten krever at norske borgere skal ta ansvar for hvert eneste tonn CO₂, er det på høy tid at regjeringen også legger sitt eget klimaregnskap på bordet. Klimaansvar kan ikke være noe man krever av folket, men slipper å redegjøre for når milliardene går til våpen og krig.

Med slike holdninger kommer Norge til å forbli et U-land. Et land blir ikke bygget én gang for alle. Det må utvikles, moderniseres og bygges videre hver eneste dag.

Erik Solheim har flere dokumenterte verv og formelle tilknytninger i Kina enn i Norge. I Norge: 4 aktive juridiske roller + ett rådgiververv. I Kina? Minst 13. Alt fra president og visepresident til rådgiver. Men slapp av. Ifølge Solheim er dette «helt uproblematisk». Kina ligger jo tross alt milevis foran Norge på ytringsfrihet, frie valg og menneskerettigheter. Eller var det solcellepaneler?

Makan til spekulasjon er det lenge siden jeg har lest. Nå er @AageB , Eggen og de såkalte ekspertene ute og konspirerer igjen. De innrømmer selv at de ikke vet hvem som står bak. Likevel blir Russland raskt forklaringen. Tanken på at helt vanlige mennesker faktisk kan mene: «Russland er ikke min fiende» …virker nesten utenkelig. Russland er ikke min fiende. Russland er vår nabo. tv2.no/nyheter/sprer-seg-rus…

Demokrati i praksis: Kommentarfeltet er åpent – helt til kritikken blir for massiv.

I dag sier regjeringen at Russland er «den fremste trusselen mot Europa, Norge og norske interesser» «Russland utgjør den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet.» Men Etterretningstjenestens egen Fokus 2026 sier samtidig: Russland vil fortsatt søke å unngå direkte militær konflikt med Europa og NATO.

Tar av meg hatten for denna karen. Eurosport: «How is the shape?» Kovacik: «Shape? No. I don’t know. I didn’t shape.» Kovacik var Slovakias siste alternativ og fikk bare et par dagers varsel før han skulle stille i VM Landevei i Québec.

Først lokker man enorme strømforbrukere til Norge. Så bruker man kraftbehovet som argument for å bygge ut mer natur. Solberg-regjeringen hadde et mål om å få flere utenlandske datasentre til Norge med billig strøm som lokkemiddel. De satte til og med ned elavgiften for å gjøre Norge mer attraktivt for store datasentre og internasjonale aktører. Smart tenkte Ap, Høyre, FrP, Sp, KrF, Venstre og MDG med deres støtte. Og så kommer løsningen: mer kraftutbygging, blant annet vindkraft, med nye inngrep i norsk natur. Snakk om å lage et problem for deretter å selge løsningen.

Ap og Høyre: Først skaper vi kraftbehovet. Så bruker vi kraftbehovet som argument for å bygge ned naturen. Genialt.