Knut A Rosvold retweeted
Mosambiks konstitusjonsråd forsøkte å kjøpe luksusbiler i en nå suspendert anskafelsessprosess etter mulige brudd på innkjøpslover. Samtidig har Norge gitt landet nær tre milliarder kroner i bistand de siste fem årene, blant annet for å bekjempe korrupsjon.
En Mercedes-Benz til 4,2 millioner kroner, en Hyundai Palisade til 2,7 millioner og ytterligere to Toyota-biler var på handlelisten da domstolen sent i september tildelte kontrakter for anskaffelse av tjenestebiler til en samlet verdi av 7,5 millioner norske kroner.
Nyheten utløste kraftige reaksjoner i Mosambik, som har store økonomiske problemer og betydelige utfordringer med offentlige tjenester.
Mosambiks finansdepartement grep inn og suspenderte anskaffelsesprosessen og viste til indikasjoner på handlinger som kunne være i strid med flere regelverk.
Deriblant har den ene bilforhandleren bestridt prisen som var oppført i kontraktstildelingen. En Hyundai Palisade var priset til 2,73 millioner norske kroner, men ifølge forhandlerens egne opplysninger kostet modellen maksimalt rundt 833 000 kroner.
Den oppførte kontraktsprisen var dermed mer enn tre ganger så høy som prisen forhandleren oppga.
Da lokale medier besøkte bilforhandleren, ble en representant for selskapet overrasket og antok det hele som en feil. De hadde aldri solgt noen bil til den prisen og skulle ikke levere noen slik bil til konstitusjonsrådet, til tross for at selskapets navn sto i den offentliggjorte kontraktstildelingen.
Den klart dyreste bilkontrakten ble tildelt selskapet Multi Franchise Comércio Automóvel. Da lokale journalister forsøkte å identifisere leverandøren i en offentlig tilgjengelig database over statlige anskaffelser klarte de imidlertid ikke finne selskapet. Dette har skapt mistanker om at selskapet er nyopprettet eller står uregistrert.
Halvannen måned etter at anskaffelsen ble suspendert, vedtok Mosambiks regjering nye innstramminger i statens utgifter til bilgodtgjørelser og andre økonomiske fordeler for offentlige ledere. 3828 offentlige ansatte omfattes av bilgodtgjørelsesordningen og 10677 er omfattet av tiltredelsesgodtgjørelser.
Frynsegodene til offentlige ansatte kostet over én milliard norske kroner over fem år.
Reaksjonene på luksusbil-saken har vært kraftige.
Direktør for det mosambikiske senteret for offentlig integritet uttalte at landets offentlige toppledere lever i en helt annen verden enn befolkningen ellers. Han viste til at offentlige sykehus mangler medisiner og utstyr, mens skoleelever enkelte steder må få undervisning under trær.
Cortez kritiserte også finansmyndighetene for å gripe inn først etter at saken ble kjent offentlig.
Konstitusjonsrådet, som skulle motta luksusbilene, ledes av Lúcia da Luz Ribeiro. Han ble i juli 2024 gjenutnevnt av presidenten for en ny femårsperiode. Rådet stadfestet også regjeringspartiet Frelimo og presidenten Daniel Chapos seier i det omstridte valget senere i 2024.
Rådet erkjente uregelmessigheter ved valget, men konkluderte med at disse ikke hadde påvirket det endelige resultatet i vesentlig grad. Opposisjonen bestred derimot valgresultatet, og den spente situasjonen førte til omfattende protester og voldsbølger.
Mosambik har mottatt rundt 2,98 milliarder skattekroner justert for inflasjon fra Norge siste fem år. Det tilsvarer rundt 1 000 kroner per sysselsatt nordmann.
Støtten finansierer blant annet energiforsyning, klimatiltak, landbruk, helse og utvikling av offentlige institusjoner – og bidrar til styrket antikorrupsjonsarbeid og kompetansebygging innen finansforvaltningen og sentralbanken.
Bare i 2025 mottok landet 482 millioner bistandskroner. Av dette utgjorde nødhjelp kun 11 prosent. Til sammenligning fikk styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging 21,3 prosent.
En historisk Norad-rapport viser at nødhjelp bare utgjorde fem prosent av Norges samlede bistand til Mosambik i perioden 1980–2016.
Norge er dermed med på å finansiere arbeid for at Mosambiks offentlige ressurser forvaltes bedre – samtidig som landets konstitusjonsråd, som avgjorde et kontroversielt valg, forsøkt å kjøpe luksusbiler i en anskaffelsprosess finansmyndighetene har stanset etter mulige regelbrudd.
Knut A Rosvold retweeted
🎶🫶Powerful energy, incredible emotional depth, and a unique voice. Agneta is captivating, but Frida knows how to express herself in her own way.
Knut A Rosvold retweeted
Hvorfor lobbyer et kraftselskap for høy CO₂-pris? Fordi det tjener milliarder på den. Du betaler regningen.
Vattenfall, eid av den svenske staten, bruker over en million euro i året på lobbyister i Brussel og Berlin. I mars, da stadig flere EU-land ville dempe CO₂-prisens utslag på strømprisen, var beskjeden fra konsernsjef Anna Borg klar: «Rör inte utsläppshandeln.»
Her er mekanismen: Strømprisen settes av det dyreste kraftverket som trengs for å dekke forbruket. I Europa er det som regel et gasskraftverk, og på gassen ligger CO₂-prisen. Med dagens 85–90 euro per tonn er det over 30 øre per kilowattime, bare for CO₂.
Men den prisen går ikke bare til gasskraften. Den går til alle som produserer strøm i samme prisområde. Vannkraft, kjernekraft, vindkraft. Ingen av dem slipper ut noe. Alle får betalt som om de gjorde det.
Vattenfall skriver det selv i årsrapporten: Inntektene steg fordi gass- og CO₂-prisene steg. Hvor mye selskapet tjener på CO₂-prisen, oppgir det ikke. Jeg anslår rundt 8 milliarder svenske kroner i året, over en fjerdedel av fjorårets underliggende driftsresultat. Gevinsten går til eieren, og regningen går til kundene.
Vattenfall har rett i én ting: Det er utslippstaket som bestemmer utslippene, ikke prisen. Men da gjør en CO₂-pris på 90 euro heller ikke mer for klimaet enn 50 euro. Den flytter bare mer penger fra deg til kraftselskapet.
Dette er ikke bare et svensk problem. Sør-Norge henger på det samme markedet. Når gasskraften på kontinentet setter prisen, får norsk vannkraft den samme prisen, CO₂-påslaget inkludert. Og i forslaget til neste års statsbudsjett ligger 7,5 milliarder kroner for å kompensere norsk industri for akkurat denne kostnaden.
Imens betaler europeisk kraftkrevende industri over dobbelt så mye for strøm som amerikansk, ifølge IEA. EU-industriens strømforbruk falt 6 prosent både i 2022 og 2023, og har ikke kommet tilbake. Elektrifiseringen som skal kutte utslippene, bremses av prisen som skulle kutte utslippene.
Skal et statlig kraftselskap lobbe for at eierne skal betale mer for strømmen? Si gjerne fra, særlig hvis du er uenig.
Lenke til spalten min i Affärsvärlden i første kommentar.
Knut A Rosvold retweeted
Oljeprisen stuper etter Vance-utspill – under 95 dollar
msn.com/nb-no/okonomi/økonom…
Knut A Rosvold retweeted
ترامب وحزبه الجمهوري يتلقون خسارة كبيرة. و
#الديمقراطيون يكتسحون مجلسي الشيوخ والنواب.
#الانتخابات_الأمريكية
Knut A Rosvold retweeted
Hvordan regner man på menneskerettighetsbrudd? Det vet jeg ikke. Men det meste av debatten med NTNU-kollega Tomas Moe Skjølsvold handler ikke om rettigheter. Den handler om nett, reserver og andre systemkostnader på strømregningen din. Det lar seg telle. Og det som holdes utenfor regnestykket får i praksis verdien null. Null er også et tall. De som tar beslutningene bør vite hva alternativene koster. Hva er mest politisk: å gi naturen en pris, eller å sette den til null?
Lenke til svaret mitt i første kommentar.
Knut A Rosvold retweeted
🚨Alert: North Korean Supreme Leader Kim Jong Un’s sister, Kim Yo Jong, has now taken control of the government after her brother suffered a stroke and is now in a coma!! She is more vicious and evil than Kim, and No Friend to Trump or the United States!!
Readers added context they thought people might want to know
Unverified social media rumors claim Kim Jong Un suffered a stroke, is in a coma, and his sister has taken control. North Korean state media published photos of him at a public event on Oct. 19; South Korean officials say claims are unsubstantiated.
en.yna.co.kr/view/AEN202610…
koreaherald.com/article/109101…
newsweek.com/kim-jong-un-ph…
Knut A Rosvold retweeted
ビックニュース!!!
金正日が死んでいるのが確定しました。
死因は、急性心筋梗塞です。
公式発表も報道もされています!
Readers added context they thought people might want to know
最近、金正恩氏が亡くなった説と混同させる内容で注意が必要です。
金正日氏が死去したのは2011年12月17日で、北朝鮮の国営テレビは2011年12月19日、女性アナウンサー李春姫氏がこの死去を発表しました。約15年前のニュースであり、最近の報道ではありません。 rferl.org/a/north_korean…
Knut A Rosvold retweeted
Haramsøya 2020. Ingen ville ta ansvaret for å stanse galskapen iscenesatt av storting og regjering. Tegning i VG
Knut A Rosvold retweeted
Ja
Vindkraft er ekstremt kostbart.
Cc :@JonasNoeland @eyaven @eisalen
Vindkraft driver nettleien i været
nettavisen.no/norsk-debatt/n…
Knut A Rosvold retweeted
"Ap forsvarar tredobla CO2-avgift for veksthus trass i at plantane treng CO2 for å vekse" Sjuke i hodet!
Knut A Rosvold retweeted
Vår dyrebare fossekraft som statsminister Gunnar Knudsen og Johan Castberg prøvde å sikre for fellesskapet. VG
Knut A Rosvold retweeted
Still sounding fresh, beautiful, and timeless—this is easily one of the greatest songs of the ’80s. And what a pure, brilliant band! 🎶✨
Knut A Rosvold retweeted
Like the rest of Europe, the Norwegian government wants to ban social media for youth under 16. They even recommend not giving your child a smartphone until secondary school.
These are the same people who thinks children can choose their gender and supply puberty blockers so they ruin their bodies. But smartphones? No.
Knut A Rosvold retweeted
100 kroner mot 2 kroner. Den forskjellen er i ferd med å endre strømregningen vår.
I lørdagens Finansavisen forklarer jeg hvorfor de gamle samfunnsøkonomiske modellene for pris og etterspørsel kan kastes rett i søpla når datasentrene inntar kraftmarkedet.
Forklaringen er enkel: Et teknologiselskap omsetter for rundt 100 kroner per kilowattime strøm det bruker. Et smelteverk omsetter for rundt 2 kroner. Da får du en helt annen betalingsvilje for strømmen.
Datasentrene bruker derfor strøm både når den er billig og når den er dyr. De er prisinsensitive – det eneste som teller, er å få nok kraft til enhver tid.
Dette vil presse strømprisene opp. Skal Norge beholde tradisjonell industri, må staten legge til rette for bedre avtaler: Industrien bør skjermes og få andre vilkår enn markedspris. Ellers blir det umulig å overleve.
Hva mener du – bør industrien skjermes, eller skal markedet råde?




























