Marius Løhre

🇳🇴Dagen etter at Norge har feiret alle arbeiderne som gjennom historien har bidratt til å bygge vårt land, kan det være interessant å se på hvordan enkelte på høyresiden valgte å feire dem. Noe som var oppsiktsvekkende, var at feeden min var full av profiler som var veldig opptatt av Quisling. Det var veldig viktig for dem å få landsforræderen Quisling, som ble henrettet etter krigen, i fokus. Man kan spørre seg om hvorfor. Det virker som om hensikten var å koble arbeiderbevegelsen, Norges arbeidere og 1. mai til Quisling, Hitler og nazistene. Var tanken å insinuere at det finnes en ideologisk sammenknytning? Eller var det for å trekke fram Quislings historiske betydning for at vi feirer dagen? Etter hvert ble det så mange innlegg, og de var så like, at det bare framsto som en merkverdig papegøyeaksjon – slik vi ser fra MAGA. Men var Quisling viktig for feiringen av 1. mai? La oss se på historien. For å begynne må vi tilbake til slutten av 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram et økende krav om bedre forhold for arbeiderne. Arbeiderne begynte å stille krav, noe som førte til konflikter. I 1889 møttes Den internasjonale arbeiderkongressen i Paris og stiftet Den annen internasjonale. Etter et forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Grunnen til at de amerikanske arbeiderne foreslo 1. mai, var at det 1. mai 1886 ble arrangert en generalstreik i Chicago der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Arbeiderne ønsket å redusere arbeidstiden slik at de kunne få mer tid med familien. Den 4. mai åpnet politiet ild mot de streikende, og fire ble drept. Det er disse hendelsene som ligger til grunn for at man i dag feirer 1. mai som arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Men hvorfor ønsker deler av høyresiden å knytte dette til nazismen? Og hva er egentlig tilknytningen til Quisling? I 1942 innførte Quisling en lov som gjorde 1. mai til en lovpålagt fridag. Mange hadde allerede fri gjennom tariffavtaler eller praksis, men dette gjorde det til en generell, offentlig fridag for første gang. Grunnen var ikke en ideologisk tilknytning mellom arbeiderbevegelsen og nazismen. Quisling ønsket å styrke sin lave popularitet i befolkningen. Han regnet med at en fridag ville gi ham støtte i arbeiderklassen og samtidig gjøre det mulig å nazifisere feiringen. Quisling fikk ikke oppleve mange 1. mai-feiringer. 1. mai 1945 ble det ikke gjennomført noen feiring. Quisling og nazistene hadde andre ting å tenke på. Allerede 8. mai ble Norge fritt, og Quisling skulle ende sine dager foran en henrettelsespeloton. Etter frigjøringen i 1945 ble alle lover fra NS-tiden opphevet, deriblant innføringen av 1. mai som fridag. I 1947 vedtok Stortinget å lovfeste 1. mai som offentlig høytidsdag, og dagen ble igjen en lovfestet fridag. Norske arbeidere ønsket en fridag, og det har vi hatt siden. Å se at deler av høyresiden i år aktivt har gått inn for å koble dagen til nazistene, har vært spesielt. Jeg har ikke fått tak i om det er et reelt ønske om å fjerne fridagen, eller om det bare handler om å bruke den historiske koblingen politisk. Det viktigste med 1. mai er ikke om det er en fridag eller ikke. Hadde det i stedet vært en dag som ble markert på arbeidsplassene over hele landet, hadde det vært en mulighet – men jeg mistenker at de aller fleste foretrekker en fridag de kan tilbringe med familie og venner. La oss håpe at høyresiden viser litt mer respekt for de utallige norske arbeiderne som har bidratt til å bygge opp dette landet, og for alle arbeiderne som fortsatt er en grunnpilar i vårt samfunn.✊ #norge #arbeidere